En sjalu sosiolog

En sosiolog, en ingeniør og en designer går inn i en bar. Hva skjer? Det viser seg at de har mer til felles enn man skulle tro..

Denne teksten ble først publisert på sosiologen.no

I starten av september dro jeg ned til Barcelona på en konferanse for ingeniører og designere. Jeg tenkte at jeg kom til å bli som en fisk på land som sosiolog. ‘Hva har vel vi til felles?’ Tidlig presenterte jeg meg til dem jeg møtte som ‘en sosiolog, så dette er litt utenfor mitt felt’. Men jo mer jeg pratet med de andre om hva de forsket på, og hvilke metoder de brukte, var det noe som slo meg: dette høres da veldig sosiologisk ut?

Det hele foregikk på ELISAVA, en designerskole i bunnen av La Rambla, den kjente gata i hjertet av Barcelona. Sola stekte, og i velkomstpakken fikk vi blant annet en håndvifte. Velkomstpakken hadde noen studenter designet med fokus på bærekraft, og det hadde vært en del av en konkurranse. Den beste idéen vant, og fikk produsere det til konferansedeltakerne. Og vifta kom godt med, for det var varmt! Vi ble vist rundt på skolen, der studentprosjektene stod i sentrum. Det var om alt mulig, og allerede her begynte jeg å innse noe: dette handler jo om å forstå hvordan mennesker fungerer. Akkurat som det vi sosiologer prøver å gjøre, med varierende hell.

Er ikke ingeniører bare kjedelige og A4?

Jeg må innrømme at jeg har en fordom mot ingeniører. Fordommen er at de ofte er litt A4 og firkanta i tankegangen. ‘Om det ikke er mulig å sette to streker under svaret, så er det ikke verdt å prate om!’ Trodde jeg. Vi fra samfunnsvitenskap er jo ofte glad i å diskutere og gruble over forskjellige alternativer, og ‘på den ene siden, men på den andre siden’ og ofte på den tredje og fjerde og femte også. Målet kan ikke være å alltid finne en fasit, fordi mennesker er komplekse. På konferansen stod tverrfaglighet i fokus, og pedagogikk var et av hovedtemaene. Det var nok også derfor det virket ekstra interessant for meg. Ikke bare fordi jeg personlig fokuserer både på tverrfaglighet og pedagogiske metoder, men også fordi dette da hadde et ekstra samfunnsfaglig preg enn ‘optimal betongbruk i byggeprosjekter’ (som også var et tema, og som jeg ikke klarte å relatere meg til i like stor grad…).

Å møte seg selv i døra

Ikke bare ble min fordom mot ingeniører motbevist, det forrige jeg skrev om at jeg er opptatt av tverrfaglighet viser seg å ha sin begrensning. Jeg trodde at jeg var veldig tverrfaglig, men jeg innså at dette kun er innenfor visse rammer. Spesielt når det gjelder hva slags nettverk jeg oppsøker. Jeg hadde aldri dratt på denne konferansen om det ikke hadde vært for at to ingeniører kontaktet meg og min veileder for å ha et forskningsprosjekt blant deres studenter. De hadde lagt merke til at de hadde en høyere grad av klimaskepsis enn de hadde forventet, så de ønsket å utforske dette. De hadde en konferanse i tankene: E&PDE – responsible innovation for global co-habitation. Vi skrev et abstract, fikk det godkjent, gjorde forskningen, og skrev et paper. Det var dette jeg dro til Barcelona for å presentere. Jeg hadde aldri hatt denne konferansen på radaren om det ikke hadde vært for at jeg ble kontaktet av mine kollegaer på ingeniørstudiet. Resultatet var ikke bare at jeg utvidet nettverket mitt, de åpnet også øynene mine for litteratur på felt jeg aldri ville oppdaget på egenhånd. Ironisk ettersom et av mine fokusområder er sosiale nettverk og informasjonsflyt.

Inspirerende og lett å imponere?

Konferansen var ikke bare gøy (ja den kan faktisk konkurrere med Vinterseminaret, men bare nesten! Vi sees vel der i 2024?), den var også inspirerende. Samtalene i kaffepausene, presentasjonene som varierte fra ‘effektivt design på utendørstoaletter’, til ‘akademisk karrierevei’, til ‘empatibygging gjennom visuelle pedagogiske virkemidler’, til ‘jobbrelevans for studenter’.. Og om du trenger enda en grunn til å dra å en konferanse utenfor ditt felt, så var det jeg fikk mest skryt for at det var så fascinerende at jeg hadde et sosiologisk fokus. Noe de ikke selv ville ha hatt, med elementer de ikke selv ville tenkt på. Så sånn sett er det kanskje lettere å imponere når man presenterer noe for dem som er utenfor eget felt. For selv om det er hyggelig på konferanser, er vi vel der litt fordi vi vil imponere også?

Designere + sosiologer = sant?

Selv om jeg synes dette var utrolig stas, er det også noe ekstra spesielt med denne konferansen. For den hadde fokus på design. Jeg ønsker derfor å komme med enda en fordom: designere har gjerne et blikk utover, og derfor er det kanskje ikke så overraskende at de er litt ‘sosiologiske’ i tankegangen. ‘Hva er det med samfunnet? Hvordan fungerer mennesker? Hvordan kan dette forbedres?’ Mens vi sosiologer gjerne er glade i å teoretisere, tenke og forstå, var det ekstra forfriskende å være rundt folk som gjør veldig mye. Jeg mener ikke dette som en fornærmelse av sosiologer, for all del. (Vi vet vel alle at sosiologer er de kuleste i klassen og dem man kan ha de mest interessante samtalene med?) Likevel kan jeg nok savne det å ha noe konkret å vise til. Så ja, jeg ble nok litt disiplinsjalu. De hadde skapt ulike møbler med forskjellige funksjoner basert på hva markedet bad om, ringer av mensblod, livreddende duppeditter og livsforbedrende maskiner for nyfødte babyer så de kunne kjenne mors pulseringer mens de lå i kuvøse. De hadde samarbeid med industrien, skapte papir ut av loen til vaskerikjeder som de kunne bruke til reklame, og så videre og så videre.

Dette fikk meg til å tenke. Hvordan kan dette overføres til sosiologien? Kanskje noen ikke mener at det trengs. Vi er tross alt gode på hver vår måte og alt det der. Men hva hvis det hadde vært mulig å visualisere sosiologien helt konkret? På en måte som ikke er en firefeltstabell. Jeg liker mine tekster som jeg liker mine konferanser: fulle av undring. Så derfor lurer jeg på om noen sitter på noen gode idéer der ute? Kunne man hatt en utstilling fra sosiologisk forskning og praksis, og hvordan ville den i så fall sett ut? Hadde det vært mulig å be studentene lage noe fysisk ila et semester, eller samle sosiologer både fra og utenfor akademia der vi har noe konkret å vise til?

Kanskje det ikke er sosiologenes oppgave, men en mulighet er vel å samarbeide med designere, kunstnere, arkitekter, ingeniører.. Lista er lang, og mulighetene flere. Så kanskje vi skal begynne i det små, og bare spise lunsj på en annen avdeling, og hvis vi føler oss ekstra eventyrlystne, på et annet fakultet?

Og hvis du enda ikke er overbevist, så dra nå i hvert fall til en konferanse litt på siden av det du vanligvis ville gjort, bare fordi det er på et spennende sted. Ta deg en god kaffe, prøv en paella, og tusle langs stranda og tenk på den idiotiske teksten der en sosiolog prøvde å påstå at vi kan lære noe av andre disipliner.